NorthConnect – Den ulønnsomme kabelen til Skottland som blir samfunnsmessig lønnsom ved å øke norsk strømpris.

Vil NorthConnect bli bygget?

Hele opposisjonen er imot kabelen, muligens med unntak av MDG. Både industri og fagbevegelse er imot. Det er stor motstand i FrP, og parlamentarisk leder i FrP, Hans Limi har gått høyt på banen i sin motstand. Men konsesjon avgjøres ikke i Stortinget, den avgjøres av Olje og energidepartementet OED. Og det er fullt mulig at regjeringen gir konsesjon med et mindretall imot.


Innhold

 

^Vil NorthConnect bli bygget?

Hele opposisjonen er imot kabelen, muligens med unntak av MDG. Både industri og fagbevegelse er imot. Det er stor motstand i FrP, og parlamentarisk leder i FrP, Hans Limi har gått høyt på banen i sin motstand. Men konsesjon avgjøres ikke i Stortinget, den avgjøres av Olje og energidepartementet OED. Og det er fullt mulig at regjeringen gir konsesjon med et mindretall imot.

NVE kommer formelt ikke med en anbefaling, de sier det er et politisk spørsmål.  Men alle som leser deres vurdering ser at de støtter konsesjon:

Statnett konkluderer i brev av 12. desember 2018 at NC sin utsettelse av idriftsettelse til 2023/24 er nærmere en håndterbar tidsplan for innfasing av NorthConnect i Statnetts driftssystemer. Statnett anbefaler idriftsettelse tidligst mot slutten av 2024.

NC påpeker også at de er blant de høyest rangerte PCI-prosjektene39 og at de har fått tilslag på 100 millioner kroner i EU-midler for å utvikle prosjektet frem mot investeringsbeslutning.”

Vår vurdering er at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at det er nødvendig å vente på driftserfaringer fra NordLink og NSL. Det foreligger heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å utsette en eventuell konsesjonsbehandling av NorthConnect i påvente av andre erfaringer. NVE merker seg at NorthConnects planlagte idriftsettelse er medio 2024, som ligger tett på hva Statnett mener er mulig i sitt brev fra 12. desember 2018, der de anbefaler en idriftsettelse tidligst mot slutten av 2024.

Det er vanskelig å avslå konsesjon når konklusjonen er at den er samfunnsmessig lønnsom.  Med hvilken begrunnelse? For begrunnelsen vil bli lest med argusøyne i Brussel. Norge har forpliktet seg til å følge EUs nettutviklingsplan der NorthConnect er et prioritert prosjekt (projects of common interest, PCI). Mellomlandsforbindelser g vekk med nasjonal styring av flyten gjennom dem, er EUs metode for å få sitt indre energimarked opp å stå.

Mitt tips er at NortConnect får konsesjon, men at Statnett overtar og lover å ikke sette i gang før de to kablene under bygging er i drift. Da ligger Damokles sverd der, slik sverdet ligger over de mange norske fjell der konsesjon for vindkraft er gitt, men ikke satt i gang.

NorthConnect eies av de tre største norske kraftselskapene Lyse Produksjon, Agder Energi, ECO (Hafslund) og svenske Vattenfall.  Kabelen skal gå fra Sima innerst i Hardangerfjorden til Skottland, 664 km. lang og skal koste 17 milliarder.  Konsesjonssøknaden har ligget i NVE og ventet på at valget er gjort unna, nå har NVE konkludert. Høringsfrist er 10. mars. Det er olje og energidepartementet som avgjør, ikke Stortinget.

NVE: Kabelen er ikke lønnsom i seg sjøl, men den er samfunnsmessig lønnsom:

Våre analyser viser at tiltaket trolig ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt, dersom det på inntektssiden kun tas hensyn til handelsinntektene. Etter vår vurdering er det ikke først og fremst inntektene på forbindelsen som representerer den økonomiske gevinsten for NC, men den verdiøkningen som skjer på kraftproduksjon gjennom den prisøkningen kabelen gir.”

Som vi viser ovenfor, vil handelsinntektene i NVEs referansebase være lavere enn kostnadene knyttet til kabelen.”

 

^Hva gjør kabelen samfunnsmessig lønnsom?

Det er ganske uforståelig at en ulønnsom kabel som på 40 år akkurat tjener inn investering og driftskostnader og i tillegg sørger for at Statnett taper 11,6 milliarder på sine øvrige utenlandsforbindelser, skal være samfunnsmessig lønnsom.

Svaret er som i bakvendtland. Det er rett og slett fordi NorthConnect øker den norske strømprisen. NorthConnect påfører norsk industri og norske husstander 63,5 milliarder mer i strømutgifter. Men kraftselskapene tjener 86,4 milliarder mer. Kraftselskapene tjener nesten 23 milliarder mer enn industri og forbrukere betaler.

Dette er fordi Norge har netto overskudd av strøm, og all eksport vil skje til høyere pris. Det betyr sjølsagt også at jo mer de kan eksportere jo mer lønnsomhet. Det bør vindkraftmotstanderne merke seg

Ordet samfunnsmessig virker unektelig spesielt når både muligheten for at norsk nøkkelindustri får problemer, at økte strømutgifter for mange blir tungt å bære og virkning for naturen er verdsatt til null.

 

^Hvorfor vil Lyse Produksjon. ECO (Hafslund), Agder Energi og Vattenfall bygge en ulønnsom kabel?

Det er kapitalsterke eiere: Resultat før skatt hos eierne i 2018:

  • E-CO Energi: 3 364 millioner kroner
  • Agder Energi: 853 millioner kroner
  • Lyse Produksjon: 2.305 millioner kroner
  • Vattenfall: 14.003 millioner svenske kroner

 Det er ikke inntektene på kabelen som driver prosjektet. De 4 tilbyr gjerne Statnett å overta.

Her ser en at inntektene er lik utgiftene, det er ingenting å tjene på kabelen. Men så ser vi hva NVEs ekstremt beskjedne anslåtte prisøkning på 1,5 øre betyr for de fire eierne. De får et netto resultat på 27 milliarder, ikke fra kabelen, men fra prisøkningen på all krafta de selger. 90 TWh årlig. 75% tilfaller svenske Vattenfall, 25% de tre store norske kraftselskapene. Uten et øre i ekstra kostnader. I praksis betaler vi alle en skatt til kraftselskapene.

 

^NVE: Nettleie vil øke med 0,4 øre pga. kabelen.

Dette skyldes at kabelen gjør de andre utenlandskablene (der noe av overskuddet foreløpig går til å redusere nettleia) mindre lønnsomme. Det er spesielt at en kabel uten lønnsomhet kan bygges når den tar fra Statnett 11,6 milliarder i overskudd fra de andre utenlandsforbindelsene.

 

^Stemmer den beskjedne prisøkningen på 1 til 3 øre?

Først må en ikke glemme at 2 øre/kWh slett ikke er ubetydelig for norsk industri, spesielt ikke siden dette er den tredje kabelen, to er allerede under bygging. 6 øre gir økte utgifter på 2,1 milliarder for norsk prosessindustri og 1500 kroner for en norsk gjennomsnittsfamilie.

Men den aller viktigste virkningen av utenlandskabel etter utenlandskabel er at Norge knyttes til EUs strømpris, spesielt den tyske og britiske. Fortsatt vil magasinfylling og temperatur spille en rolle, men norske forhold betyr mindre og mindre for hver kabel som bygges. For å unngå det måtte Norge kunnet regulere strømflyten over kablene, men det setter ACER effektivt stopper for.

Det er spesielt prisen på CO2-kvotene som bestemmer EUs energipris.  De fleste eksperter mener at økningen fra 5 EURO/tonn til 25 EURO/tonn det siste halvannet år er hovedforklaringa på at den norske strømprisen er økt med 30 %, 12 øre/kWh.   Trass i at norske kraftverk ikke betaler et øre i CO2.kvoter og ikke bruker verken kull eller gass.  For norske kraftselgere er dette ren ekstraprofitt uten et øre i ekstra kostnader.

Ser vi på NVEs analyser dersom prisen på CO2-kvoter økes så blir den beskjedne prisøkningen ikke så beskjeden. Se hva høy CO2-pris på 35 EURO/tonn i 2025, 40 i 2030 og 45 i 2040 vil bety.

Det er det de kaller «Høy brensel» i tabellen under.

Da øker prisen med enda 9 øre/kWh allerede i 2025. Med de mål EU nå setter seg på klima er det mer sannsynlig at kvoteprisen på CO2 blir enda høyere. EU har faktisk intet annet middel til å få til overgangen fra fossilt til fornybar enn å øke CO2-prisen. Kvoteprisen øker prisen på kull og gass.

 

^Prisøkningen blir mye høyere der kabelen går fra i Norge.

Og dette er ikke et hvilket som helst område. Ikke i noe annet område i landet er det så mange kraftforedlende bedrifter som her; Ålvik, Odda, Husnes, Karmøy, Sauda, Kristiansand, Eydehavn og Kvinesdal.

 

^Trenger vi ikke nettutbygging?

Det ligger ikke et øre til nettutbygging i beregningene. Rett og slett fordi kostnadene for å få strømmen fram til Sima og de andre utenlandskablene allerede er betalt av forbrukerne. Her er det tenkt langsiktig. De vil jo fortsette utbyggingen av motorveien for strøm slik at prisen kan øke like mye i Midt-Norge og Nord-Norge som sørpå. Det er tenkt 140 milliarder i nettinvesteringer de neste 10 år. Men verken kabelbyggerne eller vindkraftbyggerne tar regningen, den sender de til industri og forbrukere.

 

^Blir det ingen økt effektkjøring?

Effektkjøring vil si at vannkraftverkene blir skrudd av og på i stort tempo for å tilpasse produksjonen til behov, varierende vindkraftproduksjon og kjøp/ salg til utlandet. Her er utredningen svært knapp. De viser kun til kabelforkjemperne på SINTEF, Cedren, og at dette avgjøres i konsesjonsvilkårene for hvert vassdrag.  Det de da helt glemmer er å se på markedets virkning. Verdien av norsk vannkraft vil øke fordi den er regulerbar og har lagringskapasitet. Det er denne muligheten for å tjene ekstra på eksport av effekt som vil presse fram effektkjøring i norske vassdrag.

NVE kunne sett på de tre EU -forordningene som er sendt på høring i Norge. Her innføres det to nye EU-marked for strøm:

  • EB – Electricity Balancing – der effekt, mye strøm på kort tid kan selges og kjøpes
  • FCA- Forward Capacity Allocation.

Det vil gjøre det lønnsomt å øke turbin- og tunnelkapasitet og variere strømsalg etter når prisen er høyest.  Strømmarkedet skal over fra timesbasis til kvartersbasis. 

Sjølsagt vil vi få mer effektkjøring og sjølsagt vil det bli dyrt å lage middag og ta morgendusjen når alle andre gjør det.  Det kalles samfunnsmessig lønnsomhet.

NVE sier rett ut at sjøl om prisforskjellene mellom de to landene minsker, så vil inntektene gå opp, fordi strømprisen svinger mer når vind og sol dominerer. Det betyr eksport av effekt og effektkjøring.

 

^NorthConnect gjør vindkraft mer lønnsom. Vindkraft gjør NorthConnect mer lønnsom.

I begrepet «Høy vindkraft» legger NVE utbygging av 37 tWh vindkraft i Norge, i dag er det nesten 5 tWh.  Da øker strømregningen til industri og forbruker fra 63 til 93 milliarder og kraftselskapene øker sine inntekter fra 86 milliarder til 126 milliarder. Dette er rett og slett fordi vi nordmenn da får beholde den ustabile vindkrafta mens kraftselskapene kan eksportere den verdifulle vannkrafta.

Samtidig vil en så voldsom vindkraftsatsning være helt ulønnsom dersom prisene faller fordi det blir overskudd på strøm. Derfor vil vindkraftutbyggerne presse på for enda flere utenlandskabler. Stanser vi NorthConnect, vil det stanse vindkraftutbygging for ei lang tid framover

 

Økt kraftoverskudd i Norden – men kablene sørger for at prisene likevel øker.

Det er ikke mye igjen av skremslene om at Norge og Norden vil mangle kraft om vi ikke bygger mer vindkraft.

NVE:

”Selv om vi forutsetter et kraftoverskudd i Norge og Norden, forventer vi lite endringer i det gjennomsnittlige norske prisnivået frem til 2030. Sterkere integrasjon mot det kontinentaleuropeiske kraftsystemet bidrar til å dempe presset på prisene av stort kraftoverskudd. Når NVE forventer økte priser på brensel og karbon mot 2040, vil det bidra til å løfte norske kraftpriser.”

Prisen er mye høyere i Storbritannia

NVE:

”I 2017 var den gjennomsnittlige engrosprisen i Storbritannia 483 kr/MWh, mens den i 2018 var 623 kr/MWh. Til sammenlikning var den norske prisen henholdsvis 269 og 413 kr MWh. Dette gir en gjennomsnittlig prisforskjell på 214 og 210 kr/MWh. I tillegg til forskjeller i prisnivå illustrerer Figur 6 at det også er stor forskjell i prisvariasjon gjennom døgnet og gjennom uken.”

Storbritannia har to spesielle særtrekk som holder prisen oppe. De tar seg betalt for balansering, om lag 3 øre/kWh. Og de har et gulv for pris på CO2-kvoter som gir om lag 4 øre/kWh i ekstra strømpris.  NVE regner med at begge deler faller bort.  Gjør de ikke så blir prisforskjellen vesentlig høyere.

NVE:

Det er imidlertid ikke den gjennomsnittlige prisdifferansen som genererer handelsinntekter, det skjer på bakgrunn av de absolutte prisforskjellene time for time. Beregner vi gjennomsnittet av den absolutte prisforskjellen, ser vi en noe annerledes utvikling. Når denne verdien øker langs analysehorisonten betyr dette at variasjonen i prisforskjellen blir større. En reduksjon i den gjennomsnittlige prisforskjellen mot Storbritannia betyr ikke at handelen blir mindre verdifull, så lenge variasjonen i prisforskjellen øker.”

Var det noen som sa at det ikke vil bli økt effektkjøring i norske vassdrag?

 

^Vil NorthConnect minske klimautslipp?

Da må en huske at NorthConnect ikke forandre norsk kraftoverskudd og derfor heller ikke øker netto eksport av strøm. Det NortConnect gjør er å endre strømflyten. I 2205 går 9,5 TWh til Skottland. 3 TWh skjer gjennom økt import og mindre eksport til Sverige, 2 TWh gjennom mindre eksport og større import fra Danmark, og nesten 2 TWh gjennom mindre eksport og større import fra Tyskland.

Så når kablene skal være laget for å hjelpe fornybarsatsinga i EU, så må en mene at det er bedre å erstatte gass i Storbritannia enn atomkraft i Sverige og kull i Danmark og Tyskland. Det er det vanskelig å finne belegg for.

Det som skjer med flere kabler at både eksport og import øker. I 2018 eksporterte Norge 38 TWh og importerte 24 TWh. I 2040 er NVEs prognose at vi ekporterer 59 TWh og importerer 39 TWh.

Hvor fornuftig er det å transportere strøm fram og tilbake over voldsomme avstander med store nettap? Utenlandskablene har et tap på 5 % med et tillegg på 1,4% fordi den må omtransformeres fra vekselstrøm til likestrøm og tilbake igjen. I tillegg kommer tap på 5% i både det norske, det tyske og det britiske nett.

Det er ikke bare mat som bør være kortreist, det bør strømmen også være. Skal den først eksporteres er det både mindre tap og større samfunnsmessig gevinst å gjøre det i form av aluminium eller silisium.

 

^Når musa skal hjelpe elefanten.

Grafen under viser at EU i 2050 skal ha en strømproduksjon på 7.500 TWh, derav en 3.500 TWh fra sol og vindkraft. Om så Norge bygger ned norske fjell og eksporterer 50 TWh så er det 0,7% av all strømmen og 1,4% av fornybar kraft.  Det er ikke til å komme forbi at EU må løse sine egne problemer med lagring av sol og vindkraft og balansekraft når det trengs.

^Notat 20.12.2019, Arne Byrkjeflot

NorthConnect Skottlandskabelen alle er i mot .pdf
Popular 900.66 KB 197
22/12/2019 22:03:34